The New Jerusalem
Vaccinius

Wednesday, 21 August 2019

Mørkret

De er jo ikke syke, de som mishandler meg. De er utstudert onde. De forsøker å bruke det syke på meg, og de utsetter meg for pinsler av en annen verden, opplagt for å se hvordan jeg reagerer. Forent i det forsett å drepe livet fokuserer de på meg, og alt som mitt er, og de er fullstendig hensynsløse. Deres mål er ganske enkelt død. I Psykiatrien vil man nok kunne diagnostisere fenomenet, innenfor den del av Psykiatrien som er orientert mot det bestialske. Man har vel en formening om hvilke krefter det er som er i sving. Men at slikt forekommer, i omfang, i Norge, er så trist og så leit at der er ikke ord for det. Der skulle vært en ordensmakt. Og, der skulle vært en forsvarsmakt når ordensmakten ikke holdt stand. Det er så trist, hva som har funnet sted, og som fortsatt skjer, at det er forferdelig. Og, når nasjonen ikke er i stand til å samles i det godes forsett, og, der ikke er lys som sivil ulydighet, og, der ikke er grupper av tjenestemenn og embetsmenn som rett og slett nekter, og går av, som under krigen, og der ikke er noen vilje til å holde rent, tross alt, er det gitt hva som skjer. Lyset blir borte. Og lyset må tennes igjen av barn, som da utgjør det menneske som faktisk er ladet.

Mann

Ungene gjør meg oppmerksom på noe, ved hint, her de farer forbi, som er litt morsomt, og som jeg kan knytte til følgende ordtak:

"Ein Mann gjerer ingen Marknad."

Ordet er veldig morsomt, egentlig, fordi man uvilkårlig tenker, at "da gjør han vel merknad, da."

Ungene peker på at de lærer hverandre. Noen kan noe, og andre kan annet, og det er ikke det som gjør at en aktes. "D'er ingen Mann, som allting kann," heter det. Sånn er det, selv om noen vil gi inntrykk av at de er gudbenådede synsere. "Det er Mann, som gjerer Manns verk."

Løgnen

Man vekker tillit, ved utseende, klær og framtoning, og så er man så falsk at det ikke er måte på. Man gir inntrykk av å vite, og å kunne, og så er det man gir av opplysninger direkte usannheter. Man gir inntrykk av å være venn, og så er mann verdens største uvenn. Man sender barn foran seg, ikke for å vekke medynk, men for å forlede og drepe. Der er ingen unnskyldning.